Noen ville øyeblikk

Det blir mange rare situasjoner i løpet av et år på tur. Noen småskumle, andre bisarre, mange veldig morsomme og atter andre bare rett og slett snodige. Vi har tatt ut et lite knippe bilder fra året som har gått:

Slange-svelgeren

34281578-317796_268215426539309_100000525619491_1049376_3453969_n

Vi kjørte fra farmen i Bolivia og tilbake til Rurre da vi så et av de aller sykeste tingene på hele turen. Vi kommer aldri til å glemme fuglen som slukte en enorm slange – rett ned! Er det ikke helt vilt?!

Møte med Zwami

34282428-DSC_0177

Neshornet i Zimbabwe var en vanvittig eksotisk opplevelse. Vi kom så nært innpå et så farlig og vilt dyr – ikke fritt for at vi kjente på adrenalin og nerver. Det sørlige Afrika bød på veldig mange flotte dyreopplevelser – se videoen vår!

Jagd av geit

34283195-DSC_0017

Det ble et heller ublidt møte med de kraftige fjellgeitene i Colorado i august. Jeg satt og leste på en stein ved stien da en av de store geitene plutselig sto rett bak meg – jeg løp som en galning avsted med geiten etter meg. Da jeg trodde jeg hadde ristet den av meg tok jeg en pust i bakken, bare for å oppdage at den var rett bak meg igjen! Det ble en luftlig løpetur ned fjellsidene fra det 4300 meter høye fjellet. Rekord tror jeg.

Choro-trek, Bolivia

34281606-DSC_0031

Kanskje den turen vi husker aller best fra året som har gått – på godt og vondt (mest det siste). Det startet sinnsykt, ble verre og avsluttet helt vanvittig med en busstur hjem jeg aldri trodde vi ville komme levende fra. Men heldigvis – vi er noen av dem som overlevde dødsveien til La Paz. Ja, den heter dødsveien.

Tukanen i Santa Cruz

34281622-DSC_0066
Denne lille krabaten var selvsagt kjempepopulær på hostellet vi bodde på i Santa Cruz, Bolivia. Men med det giganebbet synes Thomas at han var litt i overkant nærgående og egentlig ikke noe særlig morsom i det hele tatt…

Sjåfør bitt av slange

34281787-DSC_0042

Vi trodde vi hadde mistet sjåføren vår i Bolivia da han ble bitt i hånda av en stor slange. Men selvsagt – han løftet den opp i halen og lekte med det, så kanskje ikke så rart den beit…Sjåførene ristet det hele av seg og kjørte videre.

17 dager i telt

34282015-DSC_0128

Afrika var helt vilt i seg selv. Og 17 dager i telt på malariatabletter med en gal guide, et sprøtt nederlansk ektepar og en tysker med hjemlengsel kan vel tære på de fleste. Her er teltet trygt plassert i den namibiske ørkenen, bare blant slanger, leoparder og krypdyr. Ikke noe stress…

Okseballer til frokost

34281762-DSC_0125

Det mest eksotiske av alle måltidene (og det har blitt noen!) var utvilsomt de ferske okseballene på farmen i Amazonas. Vi så hvordan gjellingen ble utført og fikk altså rykende ferske baller til frokost. Det var overraskende tasty.

Vulkantur, Chile

34281702-DSC_0097

Villaricca i Chile var et stort høydepunkt. Turen opp gikk greit, selv om det var tungt på toppen. Svovellukten var overveldende, men utsikten helt klart verdt det. Aketuren ned fra vulkanen var helt galskap – jeg ble nesten spidda av en israler. Men kom da ned i et stykke.

Machu Picchu, Peru

34281926-DSC_0112

Helt utrolig. En tur vi kan anbefale alle. Rett og slett magisk. Gåturen opp i mørket klokken kvart over fire om morran var spennende, vi svettet som gærninger. Fikk soloppgangen på toppen. Ubeskrivelig.

Selstranden i Namibia

34282093-DSC_0018

Lukten går det faktisk ikke an å forestille seg i det hele tatt. Vi så fødsel, flere døde seler, slåsskamper og erotikk utfolde seg på stranda nord for Swakopmund.

Tequila-suicide, don´t try this at home

Craig, vår venn fra London vi møtte Buenos Aires, har reist rundt i verden et år og spredd galskap med sine drikkeleker. Hans spesialitet er tequila-suicide. Steg 1: Sniff salt ned nesen. Steg 2: Press sitron i øyet. Steg 3: Shot tequila! Thomas lot seg, etter massivt press, lure en gang. Aldri mer.

Vi har fulgt bloggen til våre londonere de siste åtte månedene, og bilder som en kan se over har det blitt mange av:)

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , | 3 Comments

På sporet av Sideways…

34173495-DSC_0413

Nå nærmer det seg så raskt hjemreise at vi febrilsk tyner mest mulig ut av hver eneste fridag vi har igjen, og er kisteglad vi valgte vestkysten og Napa Valley i California! For et herlig sted! Her har vi kommet til et lite paradis, et helt samfunn where it is all about the wine and fine dining….

34174779-DSC_0412

Vi har reist land og strand rundt i en rekke vinland men aldri opplevd den atmosfæren, tilgjengelighet og karaktertrekk som vi har fått her. Her har de tatt det beste fra Frankrike og blandet det med stormannsgalskapen i Amerika som har resultert i et ”must” reisemål for alle vinelskere. Vi hopper likegodt over hele San Fransisco (som vi var i fire dager) og nevner fint lite om Santa Barbara og Pacific Highway 1, nå er det Napa Valley og Sonoma County som gjelder. Alle som fortsatt har aversjoner mot amerikansk vin fortjener en solid uppercut og sporenstreks en flybillett.

Indrefileten av vinproduksjonen ligger delt mellom to store daler. Napa Valley produserer fantastiske cabernet sauvignon, merlot og chardonnay, mens Sonoma som ligger ørlite sør tar seg av pinot noir. Langs disse dalene finnes det utallige vingårder som ligger på rekke og rad med åpne ”tastings” fra tidlig om morgenen til sen ettermiddag. Noe av kritikken vi hadde hørt på forhånd var at området var noe turistifisert, men november later til å være nærmest fri for turister og vi får med oss druetrærnes høstfarger i fortsatt varmt sommervær.

(1. På Regusci i Silvertrail. 2. Silver Oak. 3. Vingårder i Santa Barbara. 4. Mumm sprudlevin. 5. Sunstone i Santa Ynes.) 

Vel, vi kan ikke hoppe helt over Santa Barbara. Vi fant tidlig ut at vi kunne reise i Paul Giamattis fotspor fra filmen Sideways. Så i kjent stil dro vi nedover highway 1 (nydelig kystlandskap og en kjapp tur innom velrennomerte Pebble Beach golfresort) og besøkte ulike locations fra filmen som startet det hele, vår svakhet for vin:)

34174625-DSC_0456 34174637-DSC_0003

(Skål, Paul Giamatti!)

Pebble Beach

Pebble Beach

(Pebble Beach)

En tur til Solvang

Ah forresten, som en liten kuriositet. Vi bodde tre netter i en liten landsby (knapt større enn Porsgrunn) med navn Solvang midt i Santa Barbaras vinland. Historien går sånn noenlunde som dette: For rundt hundre år siden dro kalde dansker avgårde fra Wisconsin og slo opp telt her. De har beholdt alt av tradisjoner og nasjonalfølelse. Det var såpass koselig og hjemmekjært der at vi ruslet rundt med et stort smil, og, ikke minst, flashet vårt blonde hår.

Vi har fortsatt noen dager igjen her før vi drar tilbake til San Francisco for the grande finale. Og etter det? Who knows.

Posted in USA, Vin | Tagged , | Leave a comment

Leaving New York, never easy.

33663917-C&T.IMG_1299

Et halvt år er gått siden vi ankom New York i slutten av april og i dag (på selveste Halloween!) flyr vi videre til vestkysten for siste del av vårt år på tur. Det har vært utrolig gøy å bo i en så levende og pulserende (og alle de klisjeene der) by over såpass lang tid. I helgen, på vårt siste av mange restaurantbesøk her, prøvde vi å sette opp noen høydepunkt over det siste halve året. Ingen lett øvelse, det har vært mange ting vi sent vil glemme, men det som troner øverst er at vi har fått vært så heldige å bo her.

Vi er også veldig glade for at vi tok jobber og på den måten fikk et mer realistisk bilde av hvordan det faktisk er å leve i en by der alle kjemper om de samme posisjonene, pengene og jakten på “the lucky break”. Spekteret har vært bredt. Vi har stått i oppvasken med meksikanere som akkurat er blitt smuglet inn i landet, til å være med på galleriåpninger i penthousesuiter og spist på noen av byens beste restauranter. Sinatras berømte sang har fått en ny dimensjon etter å ha bodd her. Men den amerikanske drømmen fører også til sosial dumping og enorme forskjeller fra rik til fattig. Det er vel en av de tingene vi legger mer og mer merke til etterhvert som vi reiser, at vi har det veeeeldig godt i eventyrlandet Norge.

Også en stor takk til alle som kom å besøkte oss! Til tross at vi bodde langt pokker i vold var det mange som valgte å ta deler av ferien sin med oss, veldig stas for oss og for de mange glade gjestene våreJ 

Vi har laget en liten snutt nedenfor der jeg tror mange av de som var på besøk vil kjenne igjen flere av stedene som dukker opp. Særlig skiltet med Bay Ridge subway-stoppet har nok brent seg inn i bevisstheten til flereJ

Som vanlig har vi lagt på en litt klissete melodi, enjoy! 

So long, New York!

Posted in USA | Tagged , | 2 Comments

Roadtrip upstate and Canada – hikk!

Endelig har vi fått et nytt land på listen vår – Canada! Det var på tide å komme seg ut av storbyen igjen etter mye hete og enormt med regnvær, så vi bestemte oss for å ta med Ts foreldre (Astri og Gunvald) til Finger Lakes upstate og over grensen.

32342084-DSC_0113

Salute! 

I Finger Lakes er det vin (av alle ting!) som gjelder. Og ingenting er vel bedre enn å starte dagen med litt vinsmaking:) Som sagt så gjort, og det ble en fuktig og fin helg med mye kortspill og avslapping på terrassen.

 

1. Vår første vinsmaking – familien Ytreland i sving. 2. Finger Lakes er kjent for sine tyske varianter og riesling er stort her. 3. Gunvald på drueslang:) 4. Fantastiske Driftwood Inn. 5. Brygge, fint vær og litt sprudlende i glasset, feriemodus kom fort. 6. Journalisten i meg liker bilder av postkasser – og selvsagt har de sin variant av Times her også. 7. A room with a beautiful view.

Til Canada
Vi har møtt så mange kanadiere på turen og fått et nettverk i det store landet. Første dagen i Niagara-on-the-Lake traff vi Alena og Jeff “fra” Buenos Aires. De tok oss med på en fantastisk god lunsj i byen og så på en heavy vinsmakingsrunde. Det var mye rart på smakslisten, men det var absolutt et par viner som sto til par.

1. Canada – Canada! Vingården Flatrock i nærheten av Ontario-on-the-Lake. 2. Vi møtte våre kjære venner fra tiden i Buenos Aires; Alena og Jeff, som tok oss med på vinsmaking i grenseland. 3. Thomas med verdens største vinglass. Pinot Noir, baby! 4. Alena med verdens største vinglass…:) 5. Knegg, wicked! 6. Våre hjertelige verter på Britaly B&B – Graham og Aldo med hunden Marcus. 

Dagen før vi suste tilbake til USA måtte vi selvsagt få med oss vindunderet Niagra Falls. Det ble en fuktig fornøyelse med båttur helt opptil fossen, turistifisert selvsagt – men den turen anbefales!

Tur med Maid of the Mist. 

Posted in USA | Tagged , , | Leave a comment

US OPEN Final, OMG!

I går gravde vi dypt i lommene og smelte til med billetter til US Open finalen mellom Rafael Nadal og Novak Djokovic. For en kamp det ble; stemning og opplevelse!

31668550-DSC_0144

Camilla måtte ha et crash-kurs på reglene, men mistet fullstendig konsentrasjonen da hun oppdaget alle kjendisene som satt ringside. Kompis og kollega Per Gunnar Sværen (i Nettavisen) var også med på kampen og de to fant kjente fjes om hverandre.

Kampen startet med to Nadal game før Novak tok seks på rad og det første settet. Andre sett fulgte samme oppskrift, men med noen ballvekslinger fra en annen verden, før det tok fullstendig av i tredje sett.

31669248-DSC_0112 31669378-DSC_0180

Publikum (24 000) gikk nærmest amok på hvert eneste Nadal poeng (alle ville ha flere sett) og da det endte med tiebreak og Nadal-sett tok det, som det heter, fyr! For å dra den enda lenger, så tenkte jeg at dette må være det nærmeste vi kommer de gode gamle romerske arenas og nåtidens gladiatorer. En kamp, mann mot mann.

Vi har lest diverse medier i dag som mener verden aldri har sett bedre tennis, kan ihvertfall skrive under på at jeg aldri har sett noe mer imponerende. Et Nadal-game varte over 20 minutt og ingen poeng kom “gratis”.

Camilla brukte de fire timene kampen varte til å “spotte” kjendiser på tribunen. Høydepunktene var nok Beyonce & Jay-Z, Donald Trump, Paul Simon, Justin Timberlake, Ben Stiller, Owen Wilson, Cliff Richard, m.f..  

1. Ben Stiller og Owen Wilson – førstnevnte virket som den mest interesserte. Cliff Richards sitter bak dem, og han fra ufo-serien foran (som vi ikke husker navnet på) 2. Knegg – Donald Trump og frue. 3.  PG. 4. Jay-Z og Beyoncé pluss han fra Prison Break. På andre rad en liten gjeng med halvkjente…

Posted in USA | 1 Comment

Rundtur i Colorado

30706855-DSC_0163

(Flott utsikt etter laaang og veldig luftig gondoltur i Aspen). 

Ahh, det her var en velkommen og perfekt ferie etter nesten tre måneder i travle, varme New York. 15 dager i Colorado med tursko og solkrem faktor 30. Vi har egentlig ikke hatt noe valg, alle amerikanere vi har møtt “på veien” så langt har fortalt oss at dette er stedet å dra. Det levde opp til våre høye forventninger med sin fantastiske natur, dyreliv og koselige småbyer.

30706892-DSC_0226

(På toppen av Independence Pass). 

En vanlig dag var typisk tidlig opp, frokost på et eller annet B&B og en liten kjøretur til dagens gåtur. Etter det var det avslappning og et godt restaurantbesøk på kvelden. Vi gikk, hvis vi legger godviljen til, hver dag. Rundet 100 kilometer og en god del tusen høydemeter. Et stolt øyeblikk var på toppen av vår første 14.000 feet (omlag 4300 meter) fjell som mange amerikanere samler på. Det finnes 54 stykker av disse i hele Colorado, så det føles bra å ha kommet igang. Landskapet minte litt om sørøya på New Zealand (da det ikke var så dramatisk som alpene) med innslag av god gammeldags norsk natur.

Rocky Mountains var flott, Aspen likeså og resten tror jeg bare bilder og en liten filmsnutt får fortelle (finn én feil!).

1. Garden of the Gods. 2. Utsikt fra Independence Pass. 3. Sliten etter en lang tur i Frisco. 4. Meadow Creek Trail). 

 Synd det ligger så langt fra Norge, hvis ikke tror jeg det hadde vært et utrolig populært september til oktober-reisemål, eller resten året for denslags skyld.

(1. Inngangen til Garden of the Gods – en utrolig vakker park. 2. Vi kom nært innpå dyrelivet mer enn en gang på turen. 3. Thomas på vei til Diamond Lake ved Boulder).

I Colorado Springs bodde vi hos en dame med et fiffig lite Bed & Breakfast. Ekstravagante frokoster og et lite koselig hus vi hadde helt for oss selv. Planen var en natt der før vi skulle videre til Denver, men vi trivdes sånn der at vi ble fire netter. De to siste var fra et flott hotell i Aspen vi likte veldig godt, og da særlig bassenget:)

(1. Thomas med Chris Conboy, eier av A room with a view, viktoriansk b&b i Colorado Springs. Chris har bodd i Norge, derav det norske flagget. 2. Chris er en fantastisk kokk og vi fikk nydelige to-retters frokoster hver dag. 3. Bassenget i St.Moritz Lodge i Aspen. 4. Og det var en del bjørner i området…)

Her er noen av turene vi tok, spesielt Meadow Creek Trail og Quandary Peak anbefales skulle en noen gang befinne seg i området.

God tur!

Meadow Creek Trail (Frisco)
Distanse: 17.4 km

Tid: 4.25
Stigning: 1368 høydemeter

Sand Beach Lake (Wild Basin, Meeker)
Distanse: 14.4 km
Tid: 3.55
Stigning: 1180 høydemeter

Ten Mile Trail (Frisco)
Distanse: 7.1 km
Tid: 1.31
Stigning: 380 høydemeter

Quandary Peak (Breckenridge)
Distanse: 11.3 km
Tid: 3.55
Stigning: 1609 høydemeter

Eldorado Canyon (Boulder)
Distanse: 8.9 km
Tid: 2.22
Stigning: 2100 høydemeter

Diamond Lake Trail (Indian Wilderness)
Distanse: 8.75km
Tid: 3 km
Stigning: 1800 høydemeter

Gondol i Aspen (helt vilt høyt!!)
Distanse: 3 km
Tid: 45 min

Independence Pass/Continental Divide
Distanse: 6.1 km
Tid: 1.27
Stigning: 366 høydemeter

Helen Hunt Falls
Distanse: 11.3 km
Tid: 2.30
Stigning: 800 høydemeter

Posted in USA | Leave a comment

New Jersey-Washington DC by bike

Not even close!

Jeg gjorde denne turen for over en måned siden, først nå føler jeg meg klar til å skrive om det. Mer om det senere.

To ting var tøft å reise fra dette året; kompis-fiske-turen til Veivatnet i juli og sykkelrittet Bergen-Voss. Da kompisgjengen gjorde seg klar til årets vakreste sykkelritt var det vondt å sitte i NY med abstinenser. Jeg kjøpte sykkel tidlig her i NY og hadde planlagt en tur for å få se litt andre deler av USA. Da Camilla fikk besøk av Hilde så jeg muligheten til å “stikke avgårde”.

30116520-DSC_0044

Hadde trent litt i mai, fått syklet mange mindre turer i juni og følte formen var sånn noenlunde. Det er lett å planlegge i stua med Google maps og overdreven tro på egne ferdigheter.

Planen var en liten busstur ut av New York og start i New Jersey med mål i Richmond i Virginia 700 kilometer og fire dager senere. 175 kilometer i snitt hver dag føltes akkurat passe, som sagt, i stua.

Første dag begynte fint, inn i mindre koselige byer og flotte landsbyer før helvete startet. Det stod i kartet jeg kjøpte i forkant at dette var “hilly”, men så for meg at det var snakk om en liten bakke i ny og ne. Idiotisk. Mil etter mil med kun opp og ned, opp og ned. Fra letteste til tyngste gir hele veien. Det var rett og slett det verste jeg har opplevd på sykkel. Åtte timer gikk og jeg var fortsatt 25 kilometer fra hotellet. I en av bakkene gikk det så seint at jeg rett og slett bare veltet av sykkelen. Det var tungt, for første gang i en to år lang sykkelkarriere, å måtte gå opp bakkene. Det var mørkt da jeg kom frem første kvelden, og jeg krøp opp på rommet og la meg i badekaret med tårer i øynene. To timer senere tok jeg taxi de 400 metrene ned til McDonalds og måtte spise stående, da all hud var gnidd bort fra hele bakpartiet.

Så jeg tok rev i seil og avbestilte alle hotell jeg hadde booket og la opp til ny kortere rute. 120 kilometer på dag to skulle jeg ihvertfall klare.

Bare det å sette seg på setet krevde mye krefter og viljestyrke, men jeg kom avgårde og hadde noen flotte opplevelser gjennom Amish Country og ellers vakre Maryland State. Men dagen i forveien satt fortsatt i beina og utrolig nok ble det en ny dag med kamp mot klokka. Når en i tillegg må navigere, drikke (pga 40 grader og latterlig høy luftfuktighet) så blir snittfarten bemerkelsesvis lav.

Hadde kranglet lenge med Camilla om jeg skulle få lov å ha med meg jobb-kameraet, fordi jeg skulle jo ta så mange fantastisk flotte bilder langs veien. Det kunne jeg se langt etter. Bildene jeg fikk tatt ble bare tilfeldig utvalgt der jeg måtte slenge sykkelen i bakken og ligge strekk ut for å få igjen pusten (folk var veldig vennlige og stoppet med jevne mellomrom for å se om det var liv i meg). Følte rett og slett jeg ikke hadde tid til noenting annet enn å prøve å komme meg til “målet” før det ble mørkt. Spesielt Amish-folket angrer jeg som en hund på at jeg ikke fikk knipset. Det var som å gå 100 år tilbake i tid og veldig facinerende å se dem i sine særegne klær med høygafler i hendene.

Tredje dag gjorde jeg en detour og endte i Baltimore, kun 90 kilometer denne dagen og på mye bedre veier. Flott by! Og deilig å sjekke inn i dagslys. Her ble jeg til neste dag før jeg tok buss tilbake til New York.

Så hva er moralen her? Ingenting, vil jeg tro av erfaring. Tar meg selv i å snakke om turen nå som en flott opplevelse jeg ville gjort igjen i morgen!

Hvis noen trenger sykkeltips i US, spør noen andre…

Posted in USA | Tagged | 5 Comments